Vinterferie på Hawaii (Spring Break)

Hawaii - Oahu

Vi som bor sammen i leiligheten her borte har bestemt oss for å utnytte alle muligheter vi har til å reise rundt og oppleve så mye som mulig de månedene vi har her, så når vi fikk 12 dagers vinterferie etter at alle de første eksamenene var unnagjort bestemte vi oss for å dra til Hawaii, bestilte flybilletter og 4 netter på hotell på Waikiki beach, Honolulu!

Vi dro til flyplassen kun timer etter siste eksamen var levert inn, spiste hamburger på flyplassen og gikk sist ombord på flyet. Vi fikk beskjed om at flyet var fullt, og vi ble tilbudt kompensasjon, en natt på hotell i Portland hvor vi fløy fra, og fly neste morgen til Hawaii, men til en annen øy en den vi skulle til og hadde hotell på. Vi takket derfor nei, de gikk ombord og henten to frivillige som skulle sove over i Portland, og det hele endte med at Alex og meg, vi som er de desidert minste i gruppen, fikk sitte på første klasse, mens Lars om Michael, de største av oss, satt på vanlig økonomiklasse ved siden av en som var enda større enn dem! Med andre ord, Alex og jeg frydet oss! Særlig når de andre kom frem for å se hvordan vi hadde det og ble grønne av misunnelse =)

Class: First!

Waikiki

Vi landet ganske sent, gikk ut av flyet, og kjente varmen og luftfuktigheten slå mot oss! Vi var fremme! Etter en busstur til hotellet la vi fra oss bagasjen på rommene, gikk ut for og få oss litt mat. Sjølukten og lyden fra bølgene som slo mot stranden minnet meg nesten om hjemme. Det føltes godt!

Første dagen tilbragte vi på stranden. Det var ganske deilig, 28 grader i luften og godt over 20 i sjøen. Tror faktisk mor hadde turt seg uti en liten tur (og da er det varmt!!) Men, for å være helt ærlig så er waikiki beach ganske så oppskrytt. Det minner litt om en hvilken som helst turistifisert syden-strand i Europa. Masse barnefamilier, masse pensjonister, og altfor liten plass. Vi lå som "sild i tønne", men for all del, jeg klager ikke. Det var ganske så deilig for det! Her leide vi surfebrett en times tid og jeg kom meg opp på brettet og fikk surfet et par bølger, men det er vanskelig, og ekstremt slitsomt å måtte kjemte mot bølgene når en padler seg ut fra stranden!

Etter et par dager på stranden fant vi ut at vi ville se litt mer av øya, leide scootere og freste av sted! Affy minner meg stadig vekk på hvor liten jeg er, men igjen lønnet det seg å ikke være en kjempe; ikke bare er det mer beinplass på flyturer, men også på scooterturer kan det være greit å ikke være Lars eller Michael som slet over hver bakketopp mens jeg suste avgårde! På turen traff vi på en 40-50 Harley Davidson motorsyklister og følte oss plutselig veldig små alle sammen..!

Gutter og menn

En middagslur og pause fra scooteren.

Østkysten av Oahu

Oahus North Beach

Forsøk på akrobatikk

Panorama tatt med mobilen min

Senere dro vi ut til Pearl Harbor og så på USS Missouri hvor fredsavtalen ble signert utenfor Japan etter 2.verdenskrig. Det varet beist av et skip! Kanonene hadde en rekkevidde på 32km, og var relativt treffsikre på den avstanden. På vei ut til militærleiren satt vi på bussen ca en halvtime for langt for alle trodde at de andre visste når vi skulle av. Etter å ha funnet ut at vi var altfor langt gikk vi av midt uti ingenting og ventet på en buss som gikk motsatt retning. Alt dette førte til at vi kom frem ganske sent og hadde bare en halvtime igjen før den stengte, så vi fikk ikke sett så mye av den som vi hadde håpet på, men det var ganske kjekt for det.

USS Missouri

Etter våre fire netter på hotell ved Waikiki var planen å ta ferje til Maui, og tenkte at det skulle være fort gjort å fikse. Etter et par timers googling fant vi ut at all ferjedrift mellom øyene var lagt ned et par år i forveien pga for mye kollisjoner med hval, og at de dermed var en fare for økosystemet. Eneste løsningen da var å skaffe billige flybilletter, og da måtte vi bli på Waikiki en ekstra natt. Vi tok inn på et lite Hostell som lå rett i nabolaget fra hotellet vårt, og het Beachside Hostel. Der traff vi en haug med europeere, deriblant ei jente fra Norge som hadde backpacka i omtrent 5mnd alene.

Maui

Etter den siste natten på Hostellet dro vi ut til flyplassen for og fly til øya Maui, og flyet vårt gikk kl 5 om morgenen, så vi gjorde som en del andre og sov på flyplassen.

Da vi landet på Maui var vi rimelig trøtte alle sammen, så vi hoppet rett i leiebilen, kjørte til nærmeste sandstrand og sov et par timer. På vei til stranden så jeg en høy vannsprut et par hundre meter uti havet fra der vi kjørte. Vi stoppet på en rasteplass og fant fort ut at det var en flokk med hvaler! Vi bestemte oss derfor for å prøve å komme oss ut på en hvalsafari i løpet av oppholdet for å komme oss litt nærmere disse dyrene.

Kanskje ikke så lett å se, men de fire i midten der er oss!

Etter et par timer på øye, og litt snorkling og lek i bølgene kjørte vi videre for å finne en plass vi kunne tilbringe natten. Vi endte opp på North Shore Hostel, hvor vi traff på en norsk lærerinne fra Høgskolen i Bergen, av alle ting! På nabohostellet var det 15 andre nordmenn, elever fra Høgskolen. Litt spesielt å treffe så mange nordmenn på en gang, og tyskerne var overrasket over hvor mange nordmenn vi hadde truffet sålangt på turen, men tanke på hvor mange det er av oss, sånn totalt sett i verden. "You guys are everywhere!"

Hvalsafari

Dagen etter dro vi på hvalsafari med en non-profit gruppe som drev med hvalforskning. Som en regel er det ikke lov å kjøre nærmere hvalene enn ca 100m, men om hvalene velger å komme bort til båtene er det greit, så lenge båtene da kun driver rundt, og ikke bruker motorene. Etter en liten halvtime på vei ut fra havnen begynte vi å se vannspruten fra blåsehullene på hvalene i horisonten.

Vi kom oss tilslutt 100m fra hvalene, og slo av motoren. En av hvalene var veldig nysgjerrig av seg og valgte å svømme under(!) båten vår! Det var helt utrolig å se det store dyret ca 2-3m under båten i det krystallklare vannet! Dessverre var vi ikke helt forberedt og hadde zoom-linsa på kamera, så det ble ikke de beste bildene, men du ser nå hvertfall litt av hvalen! Hvalene var forresten av typen knølhval.

Etter å ha svømt under båten på tvers kom den tilbake og svømte under oss på langs!

Snuten på hvalen i det den kommer ut fra under båten

Må selvfølgelig ha med et bilde av halen!

Skal fortelle om hvalsafarien, turen til verdens(egentlig) høyeste fjell, bilturen til Hana og teltet som ikke ville opp.

Hana

Vi ble en natt til på hostellet, og neste morgen bestemte vi oss for å kjøre til byen Hana, helt øst på øya. Veien dit "Road to Hana" er kjent for å være utrolig svingete, veldig smal og farlig. Du kunne faktisk få kjøpt T-skjorter i butikkene hvor det sto "I survived the road to Hana!" i butikkene på Maui. I guiden vår sto det at det er omtrent 84km til Hana, og denne strekningen har omtrent 620 svinger, og 50+ bruer. Jeg bestemte meg for å telle hver eneste sving på veien, men måtte etterhvert få Lars til å avløse meg en liten halvtime før jeg overtok igjen. Da vi var fremme kom jeg frem til ca 730 svinger, men så kan det tenke seg at min definisjon av en sving kanskje var litt for løs... "Hver gang toppen av rattet krysser midten fra den ene til den andre siden regnes det som en sving!".

En av de mange svingene og fossene på veien til Hana

"Hang loose" tegnet var flittig brukt på Hawaii!

Da vi kom frem skulle vi sette opp telt for natten, som vi forresten hadde leid av hostellet, (noe jeg glemte å fortelle tidligere). Det var allerede blitt mørkt, og vi brukte lysene på bilen som arbeidslys. Etter et veldig kav fant vi ut at vi hadde fått 5 forskjellige typer stenger og fant ut at det ville bli umulig å få satt opp begge.

Vi klarte å trikse til det ene teltet, men det var knøttlite!

Etter litt om og men, og et par regnskurer fant jeg ut at vi måtte "ta en liten MacGyver". Vi åpnet bildørene på den ene siden, dro inn toppen på teltduken, smalt igjen dørene, og lagen en liten improvisert Gapahuk, og den fungerte overraskende bra!

Neste morgen etter at vi hadde fått i oss frokost, pakket ned telt og soveposer og var klar for å kjøre var bilen rimelig død. Pga teltduken hadde ikke bildørene gått skikkelig igjen, og lyset hadde stått på hele natten, i tillegg til at vi hadde brukt en del av batteriet når vi satt opp teltet for våre tyske venner ville spare på bensinen!

Hvor mange økonomistudenter trengs det for å få bilen igang?

"Hm, det ser ut som etterspørselen etter strøm overgår tilbudet"

Vi hadde alle like lite peiling på hva vi skulle gjøre nå, men fant til slutt en fyr som hadde startkabler og etter litt frem og tilbake fikk vi start på bilen vår, og neste punkt på programmet var "The Seven Sacred Pools". Det er elv som renner fra toppen av fjellet Haleakala, verdens egentlig høyeste fjell (kommer tilbake til det senere). På vei ned til havet er det 7 fosser som har "hulet ut" hver sitt basseng. Det var en ganske fin tur, først gjennom vanlige trær og lyngplanter, og så gjennom en tett bambusskog før vi kom frem til den første og største fossen.

Første del av bambusskogen

Største fossen og første "Poolen"

Nydelig plass!

Så bar det ned igjen, og på veien måtte vi selvsagt innom et av bassengene og ta oss en dukkert!

I svevet på vei uti elva!

Turen hjem fra Hana gikk fortere enn turen bort, og før vi visste ordet av det var vi fremme hvor vi startet. Vi valgte å stoppe på et utkikkspunkt for å se på surferne og solnedgangen. Mens vi sto der var det en haug med mennesker som samlet seg rundt en liten lagune, og nysgjerrig som jeg er sprang jeg ned for å se hva som skjedde. Inne i lagunen i ly for bølgene var det to svære havskilpadder som svømte rundt. Jeg snudde på flekken, sprang opp til bilen, hentet dykkermaska, snorkelen og undervannskameraet og hoppet uti. Det var ganske utrolig og bare drive rundt med strømmen sammen med skilpaddene på en meters avstand. Bildene ble ikke noe særlig ettersom undervannskameraet var et billig engangskamera, men men..

Fra min svømmetur med Skilpaddene

Michael fikk tatt noen bedre fra overflaten.

Gutter som drev å tok saltoer og alt slags ut i et lite "basseng/gryte"

Dykking/Snorkling

Vi dro forresten på en liten snorkle/dykkertur også mens vi var på Maui, men jeg husker ikke helt hvilken dag det var, så det blir ikke helt kronologisk dette her. Vi så en del fisk, ål, og en havskilpadde her også, men vannet var så fullt av sand der hvor skilpadden var, og fiskene var så dypt nede, at alle bildene ble helt ubrukelige.

Jeg har det veldig OK!

Michael har det heller ikke vondt

Og lars er solbrent og svømmer med langermet genser

Haleakala-Verden egentlig høyeste fjell

Haleakala er den største vulkanen på Maui. På toppen ligger det en liten militærpost med en radarstasjon og et par stjernekikkerter. Pga denne militærposten er det asfaltert vei helt opp til toppen av fjellet og det er mulig for privatbiler å kjøre opp. I utgangspunktet hadde jeg lyst og hive meg på en sykkeltur hvor de kjører turistene opp til toppen i en minibuss og tar med seg sykler i tilhengeren, og hiver deg utfor, men det ble litt dyrt og vi valgte å bare ta bilen. Vi kjørte opp så vi var der en times tid før solnedgangen, så vi hadde litt tid til å springe rundt å bli andpustne, knipse litt bilder osv.

På toppen var det også et lite "hus" med en del informasjonstavler som fortalte noe om klimaet på øya, hva du kunne se i ulike himmelretningene, og hvor høyt fjellet var. Det som gjør dette fjellet til verdens egentlig høyeste fjell er det at under havoverflaten fortsetter fjellsidene nedover ca 6000m før den treffer havbunnen hvor det flater ut, så om du legger sammen moh med muh får ender du opp med et fjell som er et par meter høyere en mount everest. (Skal finne nøyaktig antall meter senere)

På vei opp til toppen!

Første stopp på veien opp, allerede over skyene

Her er vi på toppen, ved 10 000fot. (ca 3048moh)

Nå var det bare å vente på solnedgangen

Meg med solnedgangen og militærposten i bakgrunnen.

Oss på fjelltoppen

Tilbake til Waikiki

Etter å ha vært på fjellet bar det tilbake til hostellet, sjekket ut neste dag, sov et par timer på stranden før flyet tok oss tilbake til Waikiki og Beachside Hostel.

Den siste dagen der tilbragte vi på stranden med bading og iskrem, før vi pakket sammen og tok en limousin ut til flyplassen og reise "hjem" til Oregon.

Vi landet i Portland til pøsende regn, vind og 10-12 grader og lengtet allerede tilbake til strendene.

Det var en utrolig tur, ganske dyr, og litt surt og bli frastjålet kamera mitt, men alt i alt en fantastisk opplevelse, og absolutt verdt pengene ettersom det ikke er en tur jeg kommer til å ha sjansen til og gjenta med det første!